Jeg pleier ikke å ha for vane å ha ukjente overnattingsgjester, men en gang må jo være den første. I går kveld hadde den kjønneste lille pusen forvillet seg inn i hagen vår og var fast bestem på at den bodde her, og ville inn. Man blir jo helt sjarmert i senk når man ser noe sånt, og spesielt når den lille kattepusen smyger seg rundt bena dine... Men vi tenkte at det er jo sikkert noen andre som eier denne pusen, og prøvde å få den til å gå hjem.

Så var det leggetid, og ut på natta var den utenfor soverommet vårt og mjauet, hylte og skrek. Det var kalt ute, og det så ut som den frøys veldig... Så da smeltet mitt lille hjertet, og jeg slapp pusen inn på soverommet, gav den litt mat og vann. Den var tydelig sulten, for den glemte å puste litt mens den spiste. Så i natt har det lille skjønne dyret sovet ved siden av meg i sengen I dag til mårran gikk den ut igjen (har hatt vinduet oppe hele natten slik at pusen kunne gå når den ville), og jeg håper den finner veien hjem.