I dag stod vi opp, gav Chanel mat, og spiste frokost. Etter frokosten gikk Stig for å jobbe, og jeg satte meg ned forran mac'en. Så syns jeg det var litt stille, og lurte på om vi kanskje hadde lukket Chanel inne på et rom ved en feiltagelse, så jeg gikk på leitetur. Jeg leita, og leita, og leita... men Chanel var sporløst forsvunnet. Jeg så at soveromsdøra stod på gløtt, og vinduet var åpent. Problemet er at soverommet vårt er i 2. etasje, men vi skjønte da at Chanel måtte ha hoppet ut av vinduet, eller ramlet ned.



Vi åpnet alle vinduer og dører, for at det skulle være lett for henne å komme tilbake, og jeg gikk på leitetur. Men Chanel fant jeg ikke noe sted. Mens jeg leita gikk stig rundt med en matskål og ristet på den i håp om at hun skulle komme. Til slutt var det ikke mer å gjøre. Chanel var ute, for første gang etter at vi fikk ho, og vi ante ikke hvor ho var. Vi lot dører og vinduer stå åpne, og gav opp "skattejakten" i håp om skatten skulle komme tilbake helt av seg selv...

Og vips!!! Det stod Chanel i gangen, litt møkkete pelsen, men i god behold! Da vet vi i hvert fall at ho er glad i oss, og ikke ønsket å rømme

Tags: Chanel, Familie